En av grunnene til at jeg elsker løping:

Jeg har lenge tenkt på å kjøpe en sykkel. For det virker jo så gøy å sykle tenker jeg, spesielt har denne tanken vært tilbakevendende de siste månedene hvor omtrent alt i høyre del av kroppen min har falt fra hverandre i tur og orden. Internett, jeg henger knapt nok sammen lenger, virker det som. Beina er pill råtne og i skrivende stund sitter jeg og hoster som en gærning. Jeg har nok ikke strøket kroppen min medhårs denne våren, og nå har den sluttet å vende det andre kinnet til. Det merkes.

Men hva har sykling med Edinburgh å gjøre? Vel, helgen ble tilbragt på besøk hos min lillebror som studerer der borte. Og hver eneste gang jeg er ute og reiser, tenker jeg på hvor glad jeg er i å reise. Det kommer høyt opp på min liste av favoritting (flytsone og klapping på hodet er hovedutfordrerne). Men det koster penger. Og dersom jeg skulle kjøpt sykkel og alt utstyret det hadde krevd, kunne jeg reist til Cuba for tilsvarende sum i ukesvis. Minst.

Løping er enkelt. Og billig. I nyinnkjøpte Adizero Tempo (50 pund!) løp jeg opp Arthurs Seat, "byfjellet" i Edinburgh. Og omtrent der og da tenkte jeg at drit i den sykkelen. Jeg vil heller bruke pengene mine på å reise og se mer av verden med løpeskoene i kofferten. Jeg må bare lappe meg sammen først.

Ukestart

Dagens opptur: 1t15 min i sone 1
Dagens nedtur: det var ikke løping...

I morgen står det derimot løping på programmet! Planen er 10x2 min intervaller... Men vi ser. Både snufser og drar på det der beinet som krangler (ringte fysio i dag og han bare lo da han hørte hvem det var - time neste onsdag!) så jeg er åpen for modifisert plan. Men nye Adizero Tempo er i hus, så de skal testes!

Blåbærpiken

Har fått helt dilla på blåbær for tiden, og i påvente av ferske blåbær er det frosne som gjelder. Tyner man dem ned i grøten ser det sånn ut, funky ikke sant? Jeg lover, det smaker bedre enn det ser ut ;)

Motivasjonssvikt

Løpingen gjør vondt, beina gjør vondt og viljen har også fått seg en trøkk for tiden. Dagene går med til å gulpe av Voltaren (seriøst, finnes det et legemiddel som er hardere på magen?) og litt umotivert tøying. Auauauauau.

Forhåpentligvis er motivasjonsdippen og vondtene forbigående og sommeren kan tilbringes slik den skal - løpende!

Den nordiske monsunen

Bergenssommeren er over oss, hvilket betyr 25mm nedbør i døgnet og 8 grader ute. Hurra! Får i det minste bruk for Gore-jakken jeg kjøpte i vinter. Den som etter beskrivelsen "også kan brukes som skijakke". Heh. Legg til at hofte/kne krangler så mye for tiden at det var dags å finne frem Voltarolbrettet, så skjønner dere nok at her er det full fest for tiden. Full fest sier jeg!

Men: varm te, weetabix og standup på tv. Så varm om hjertet tross alt. Selv om de flokene blir et helvete å gre ut.

It's on!

Kesam med blåbær og ittebittelite sukker! Venter i spenning på om magen tåler det. Oppdatering følger.

Myk på midten

Altså. Den som sa at løping er effektivt som vektkontroll kan gå og ta seg en bolle. Helt siden jeg begynte å trene noenlunde systematisk for to år siden (med noenlunde systematisk menes selvsagt at jeg kjører på til samtlige kroppsdeler blør for så å avløses av lengre hvileperioder) har apetitten min vært av en annen verden. Bygningsarbeidere blekner ved siden av meg når det kommer til spising. Når jeg tenker meg om, tror jeg at jeg kun har klart å begrense meg når a: jeg får servert rakfisk eller b: er på date.

Det siste året har vekten jevnt og trutt beveget seg oppover og selv om jeg innser at 54 kg på 163 cm ikke er rare greiene, så er det fortsatt noe som irriterer meg litt. Bukseknappen må stadig oftere knappes opp etter hvert måltid og hvem sier at det er en menneskerettighet å spise kake HVER dag? Tenkte det, du.

Derfor: en ny æra er på trappene. Mager kesam med fun light er testet. Og det smaker jo ganske greit? Problemet er at magen min ikke liker kunstig søtning noe særlig. I morgen skal frosne blåbær med et fnugg vaniljesukker prøves ut. Så får vi se da, om jeg slipper å bruke hårstrikk for å holde bukseknappen på plass fremover...